Innen bygg og anlegg og industri er granitt mye brukt på grunn av hardhet, tetthet, syre- og alkaliresistens og værbestandighet. Følgende er en detaljert analyse for deg av om fargen på granitt påvirker tettheten og hvordan du velger mer stabil granitt innen industrielt presisjonsutstyr.
Forholdet mellom fargen og tettheten til granitt
Granitt består hovedsakelig av mineraler som kvarts, feltspat og glimmer, og fargen avhenger av typene og mengdene av komponentene den inneholder. Fra et tetthetsperspektiv er det en viss sammenheng mellom farge og tetthet, men det er ikke en direkte årsakssammenheng.
Forskjeller i mineralsammensetning: Lysfarget gRanitt, som gråhvit og kjøttrød, er ofte rik på kvarts og feltspat. Disse to mineralene har relativt høye og stabile tettheter. Tettheten til kvarts varierer fra 2,6 til 2,7 g/cm³, mens feltspat varierer fra 2,5 til 2,8 g/cm³, avhengig av typen. Forekomsten av slike mineraler fører til en oppadgående trend i den totale tettheten til lys granitt. Mørk granitt, som svart og grønn, inneholder ofte en relativt høy mengde jern- og magnesiummineraler, samt mørke mineraler som amfibol og biotitt. Tettheten til amfibol er omtrent 3,0–3,4 g/cm³, og biotitt er omtrent 2,7–3,1 g/cm³. Men når mørk granitt inneholder flere tungmetallelementer (som jern og mangan), vil tettheten øke.
Krystalliseringsgrad og strukturell påvirkning: Farge kan noen ganger gjenspeile forskjeller i krystalliseringsgrad og struktur i granitt. Granitt med høy krystalliseringsgrad og tett struktur har en relativt jevn og stabil farge, og tettheten er også relativt høy. Dette skyldes at mineralpartiklene er tett anordnet og har en stor masse per volumenhet. Granitt med dårlig krystallisering og løs struktur kan ha flekkete og ujevne farger, mange indre hulrom og relativt lav tetthet.
Granittutvalg innen industrielt presisjonsutstyr
Innen industrielt presisjonsutstyr er stabilitetskravene for granitt ekstremt høye. Vanligvis velges riktig granitt ved å vurdere flere faktorer grundig:
Mineralsammensetning og struktur: Granitt med høyt innhold og jevn fordeling av kvarts og feltspat foretrekkes. Denne typen granitt har en stabil indre struktur, som effektivt kan redusere deformasjon forårsaket av endringer i indre spenninger og sikre langsiktig stabil drift av utstyret. Samtidig er granitt med høy krystalliseringsgrad, fine og jevne partikler og tett struktur det foretrukne valget. Ved langvarig bruk og kraftpåføring kan den bedre opprettholde nøyaktigheten og redusere virkningen av sine egne strukturelle endringer på utstyrets nøyaktighet.
Fysiske ytelsesindikatorer: Granitt må ha en lav vannabsorpsjonshastighet, vanligvis mindre enn 0,5 %, for å forhindre problemer som volumutvidelse og styrkereduksjon forårsaket av vannabsorpsjon, noe som kan påvirke utstyrets nøyaktighet. Varmeutvidelseskoeffisienten bør være lav. Ideelt sett bør den være mindre enn 8 × 10⁻⁶/℃ for å redusere dimensjonsendringer forårsaket av temperaturvariasjoner. I tillegg bør trykkfastheten være høy, vanligvis større enn 150 MPa, for å sikre at den kan motstå ulike krefter under drift av utstyret.
Vanlige anbefalte varianter: Jinan Green Granite, Indian Black, South African Black og annen svart granitt, som for det meste er mørke i fargen, tette i strukturen, har lav termisk utvidelseskoeffisient og god slitestyrke, og er egnet for baser av optisk inspeksjonsutstyr med ekstremt høye krav til presisjon og stabilitet. Sesamhvit granitt, med lys farge, ensartede mineralpartikler og høy hardhet og styrke, er mye brukt i utstyr for produksjon av elektroniske brikker og kan oppfylle kravene til høy presisjonsposisjonering og langsiktig stabil drift av utstyret.
Avslutningsvis, selv om det er en viss sammenheng mellom fargen og tettheten til granitt, er det nødvendig å vurdere flere aspekter som mineralsammensetning, struktur og fysiske egenskaper for å sikre høy presisjon og stabilitet når man velger granitt innen industrielt presisjonsutstyr.
Publiseringstid: 19. mai 2025